The fine "fragile" line.....

SÅ var det søndag, ukens siste dag dere... og i dag skal det feires for lille tantegull som ble 5 år på torsdag..

Og som seg hør og bør... har tante bakt kake :) snuppa ringte på torsdag og spurte om jeg ville komme på søndag, i bursdagen hennes <3 og om jeg kunne bake en kake... sjokoladekake ønsket hun seg <3

Ellers har uken gått både opp og ned... jeg hadde bursdag på tirsdag... en dag som for meg er litt følelsesladet... det er ingen vei utenom...den harde SANNHETEN.. jeg drar på årene!!
Og det knytter seg jo selvsagt noen spørsmål til dette... Er jeg der JEG vil, i livet mitt?
Har jeg det bra? Har jeg det jeg ønsker meg mest av alt, i livet? Er jeg fornøyd med livet?
Og i såfall, hva kan jeg gjøre for at jeg skal nå disse målene, eller ønskene? Det KAN jo være mange årsaker, til at livet ikke ble som man hadde tenkt....

En av mine favorittblomster.. Muscari... perleblomster...

Jaaa.. dype spørsmål i dag dere... men det er allikvel sånn jeg har det akkurat nå...
Jeg tror det er viktig av og til, og sette av tid til ettertanke.... våge å kjenne på det som ikke er så greit..

Bli bevisst seg selv.. være i nuet, tilstede her og nå...

Mitt "egentid" blad...love it...

Og akkuart i dag dere.. er jeg nok litt sårbar og melankolsk.. et lite hjertsukk...
Dagene er ikke bare rosa og fylte med pur glede og lykke...
Visst har jeg masse å være takknemlig over.. mye å fryde meg over... men det erstatter ikke tomhetene på innsiden...

  

Jeg har tatt et stort skritt, men allikevel et lite et.. på vei til en annen jobb, en jobb jeg kan mestre og ha overskudd til livet utenom jobb... så uken har bydd på så mange FØLELSER og opplevleser, jeg føler meg verdsatt igjen <3 at man betyr NOE for noen, i dette samfunnet... jeg var nok litt standhaftig.. og skulle trene også, mellom jobbedagene... og det ble nok i tøffeste laget... så en liten smell måtte jo komme.. men heldigvis, fordi man har ERFART og stått i det, ganske lenge nå...så vet jeg jo nettopp hva som skal til for å "komme" meg igjen.. og det var en FRYD å kjenne at jeg mestret dagene!

Som jeg har skrevt litt om tidligere... så tror jeg at dette livet, det er et mysterium.. og at alle erfaringer, opp og nedturer... de styrker oss.. på en bisarr måte... former oss til de menneskene vi er født til å være... bli den beste utgaven av oss selv... lære oss å balansere på denne fine linjen..som livet er.
Så inntil da-..... så får jeg si meg fornøyd med hvor jeg står i dag.. men noe vesentlig mangler jo.. noen å føle seg hel med, hjemme med... i mellomtiden så får jeg gjøre det beste ut av det..stå opp for meg selv <3

SÅ grip dagen dere... kjenn etter.. våg å være i det...være seg lykken, gleden, sorger eller ensomheten...

 

 

  

Ha en skjønn søndag alle sammen <3 klem fra Wenche

Hydrangea-hortensia.... vakker er den..